Drømmetreffet

Det står kun en kran bak målet. Vi er i OBOS-ligaen, og skal vi rykke opp til herligheten og landets gjeveste serie, skjønner alle at vi bør vinne.

Start-supporterne har tatt ledelsen med herlig stemning på tribunen, og Floki har fløyet høyt og gitt oss et forløsende mål. Men nå er det 1-1, og kampen vipper som så altfor mange kamper har gjort denne sesongen. Priest og Hardarson er innbitte på trenerbenken, vi har overtaket, og muren er ferdig oppstilt.

Det handler om én ball, én mur, ett mål og en keeper, men ikke minst om konsentrasjon, selvtillit og presisjon. To finslepne venstreføtter står klar ved ballen, men det er allerede bestemt hvem som skal få sjansen. IFO-leder Aase er vant med å slippe fram og støtte de unge fra skolehverdagen i Vennesla.

Plutselig glemmer vi flom og trenerbytte. Startsupporterne på Strømmen og velfylte sofaer foran tv-apparatene på Sørlandet legger trenerdiskusjonen død for noen sekunder. For helt siden den overraskende beskjeden kom om Steinar Pedersens avgang, har samtaleemnet versert overalt hvor gule og svarte hjerter har oppholdt seg. Hvorfor? Hvorfor nå? Hvem blir erstatteren?

Ja, det er alltid tungt når mennesker som gir alt for klubben på banen eller sidelinja forsvinner. Hva som på sikt er rett og best for klubben, er det ingen som i dag kan forutsi.

Steinar Pedersen, denne eminente forsvarsspilleren som fikk meg til å danse seiersdansen med gule og svarte for aller første gang etter to scoringer og seier mot Rosenborg den 19. mai 1996, har jobbet sent og tidlig og dratt oss gjennom det som kanskje har vært klubbens vanskeligste tider. Han som ga klubben og supportere framtidstro og lettelse da han signerte etter overgangen fra Jerv, skal ikke lede laget mot Ranheim 17. oktober. Så raskt svinger det i fotballen.

Hele uka, mens det har gått hett for seg på møterommene på Sparebanken Sør Arena, har 17-årige Tobias Christensen fra Hellemyr trent på frispark. Han vet hva detaljer er og drømmer garantert om at han eller en lagkamerat blir felt på 20 meter. Nå ligger han der selv, men spretter raskt opp og tar regien.

Daniel Aase ser på spennet i kroppen til unggutten, og det innbitte, bustete og purunge ansiktet fra Hellemyr forteller ham og resten av laget at noe er i gjære.

Der og da er det Priest og Hardarson som leder Start. Men for Christensen er det en kamp mellom hans venstrefot, en mur og en livredd keeper. Det er her kampen blir avgjort.

Den kommende treneren satt kanskje og så på dette uten selv å vite at han neste sesong omfavner Tobias Christensen, Daniel Aase og resten av laget etter nok et spektakulært frisparkmål på Lerkendal. Eller kanskje han allerede visste det og gleder vettet av seg?

Tilløpet er perfekt og tilslaget enda mer utsøkt. Ballen sniker seg over muren, som når flua legger seg pent i strømkanten, og rett over den steinen der storlaksen ofte hviler seg før siste etappe opp mot Vigeland.

Det er dette som er drømmen. Det er dette som Brandsdal, Karlsen, Langeland og resten av gjengen jobber for hver eneste dag. En ung sørlending som blir banens beste, som tar ansvar når det gjelder som mest og som utvikler ferdigheter helt i toppsjiktet her hjemme. Det er unge helter som skrur frispark over muren som får barn og unge til Sparebanken Sør Arena.

Skuddet er hardt, ballen fyker inn ved stanga og alt går til himmels. Ja, lagkameratene flokker seg rundt ham med kaptein Larsen i spissen. En enorm utladning etter en veldig spesiell uke. De klemmer hardt på hverandre og skjønner kanskje der og da at vi har alle muligheter denne verden vil gi oss til å rykke opp.

Takknemligheten til jobben Steinar Pedersen har gjort er stor. I vanskelige tider med knappe ressurser har han bidratt til at vi neste sesong med stor sannsynlighet spiller Eliteserie igjen.

Hva slags trener Tobias Christensen, Daniel Aase, Simon Larsen og resten av gjengen trenger er jeg sikker på TK og administrasjonen har gode forutsetninger for å finne.

Hva som skjer videre nå er det bare ledelsen på Sparebanken Sør Arena som vet.

En tekstforfatter, med sosialhøgskolen i bånn og med Start tett inntil hjerterota har ikke oversikt over det såkalte trenermarkedet.

Men jeg håper det kommer en trener, et menneske, som kan kunsten å bygge relasjoner. Vi trenger en trener som lærer seg å bli glad i klubben, som skjønner at fotballspillere er hele mennesker og som jobber så godt på feltet at det nærmest går av seg selv på kamp.

Jeg håper det blir en leder som kan se spillerne inn i øynene i pausen og kun med blikket og et par geniale taktikkerier forvandler alt til scoringsglede og seier.

Det er spennende tider, men vi fikk smake på drømmen i det 64. minutt på Strømmen stadion.

Lykke til med arbeidet, og lykke til med finpussen på treningsfeltet.

Heia Start!

André