Er nedrykksspøkelser farlige?

Jeg var ganske god i matte på ungdomsskolen, men da læreren på gymnaset serverte ligninger med én eller flere ukjente, handlet alt om å unngå stryk. Hver eneste prøve ble årets viktigste.

Syv poeng opp til sikker grunn.

Nesten 40 år etter strevet med den uforståelige matematikken, pisker høstregnet sidelengs utenfor Sparebanken Sør Arena. Resten av sesongen er som en vanskelig ligning med flere ukjente, og det er syv poeng til trygg og sikker grunn.

Det er virkelig en påkjenning når hver eneste kamp blir årets viktigste. Vi kan ikke ha det sånn hver eneste sesong! Jeg drømmer om at vi et år blir nummer syv, åtte eller ni med et par betydningsløse kamper i november eller desember og garantert ingen kvalikkamp to dager før julaften. Skal vi risikere jula i tillegg til en uutholdelig høst?

Skumle nedrykksspøkelser.

Det er ikke den første sesongen vi kaver i gjørma. Jeg kan huske en høst at minstemann spurte meg:

     - Er nedrykksspøkelser farlige?

Jeg tok ham opp på fanget, men husker ikke hva jeg sa.  Husker bare at jeg forsikret ham om at nedrykksspøkelser ikke var farlige. Jeg lyver vanligvis ikke, og spesielt ikke når barna spør, men sannheten er at nedrykksspøkelser er noe av det skumleste som fins. Dette usynlige uhyret som sprer usikkerhet og ubesluttsomhet ut over en hel landsdel, og som ikke forsvinner før eliteseriekontrakten er sikret eller kvaliken er over.

Bønn om seier

Men oktober kommer uansett. Grå, våt og småkjølig med nedrykksspøkelser rundt hvert eneste gatehjørne.

Kanskje du er en av dem som ikke orker mer av klubben din. Som blir så skuffa etter hver kamp at det går på helsa løs. Som bekymrer deg istedenfor å glede seg til kamp. Da må du ta deg en aldri så liten pause og vente til lysten kommer tilbake.

Jeg er sikker på at Idrettsklubben Start har vært en del av mange tunge utsagn og lengselsfulle sukk de siste dagene. Noen har sikkert sneket laget med i aftenbønnen og lovt sin skaper at det er kun for denne ene gangens skyld. Kanskje noen til og med har brutt prinsippene og bedt om seier mot Haugesund?

Akkurat nå føles det som om vi aldri har vunnet en eneste kamp i oktober, men når jeg tenker meg om har vi i hvert fall vunnet over Tromsø og Sarpsborg 08 og sikkert flere også. Innimellom har vi vært ganske gode når jeg tenker meg om, og noen uavgjorte opplevelser dukker frem fra glemselen. Blant annet da Aase redda poenget mot Mjøndalen med hælen. Var ikke det i oktober?

Bekymringer gir aldri poeng

Jeg sier det igjen: ”Bekymringer gir aldri poeng.” Jeg sier det til meg selv og til andre likbleke og angstfylte Startsupportere så ofte jeg kan. Setningen er helt sann. Bekymringer gir ikke et eneste poeng!

Prøv nå et lite minutt og tenk på et eller to av de nydelige målene til Schulze, Markovic eller Tønnesen i hodet ditt. Det er da virkelig ikke lenge siden vi tok skalpen til Vålerenga eller nettopp Mjøndalen på hjemmebane. Husker du ikke det? Kan vi gjøre det samme mot Haugesund? Hele troppen har gjort seg klar til sekspoengskampen førstkommende søndag, og ryktene sier at spillerne er påtente og klare.

Vi må ha mål og poeng

Selvfølgelig kan vi slå Haugesund hjemme. Vi drømmer alle om en kamp på søndag og en innspurt denne sesongen der elleve mann går til verket med skuldrene nede, med blikk for lagkameratene og med innsats og vinnerlyst.

Men da må spillerne gi seg hen til hverandre som symfoniorkesteret når de setter seg sammen og spiller vår egen hymne. Hele troppen må gjøre alt de kan for å gjøre hverandre gode. Vi har spillere og trenere med kvaliteter som overgår alle oss andre på Sørlandet. Nå vil vi ha resultater, for det er oktober og vi må rett og slett ha mål og poeng.

Resten av høsten må du heller være kritisk enn likegyldig og sette klubben og laget foran deg selv.

Så om du er hjemme i sofaen søndag kl 18, på byen eller på SSA; fest den rosa sløyfa på jakkeslaget og gi alt for klubben din og de du har rundt deg! Da kan vi sammen jage nedrykksspøkelser og andre spøkelser dit de hører hjemme.  

Heia Start!

- André