I dag skal en Start-legende takkes av - Tusen takk, Kai

Kjære Kai.

-   Pappa, pappa. Vi har snakka med Kai Eriksen!
 
Jeg glemmer aldri da mine sønner, Jonas og Petter, kom løpende hjem fra butikken på Ytre Strai med den store nyheten. De hadde truffet Kai. En som hadde sitt eget fotballkort.

En sann legende

Du er en legende, en tusenkunstner. Du kjenner så mange gamle og unge Startere at de kunne fylt opp Sparebanken Norge Arena Kristiansand flere ganger. Det er så fortjent at arenaen nærmest er utsolgt den dagen som du trer til side. Det var så vakkert å se deg i front av Borgertoget. Nå tar Terje over, men jeg klarer ikke helt se for meg at han sitter alene ved siden av maratonporten når kampene framover går mot slutten.

Har opplevd det meste

Jeg har skrevet hyllester til deg tidligere, men gode ord kan ikke sies for ofte og noe av dette har du hørt før. Det går rykter om at det var i 1972 du fikk jobben som altmuligmann i klubben vår. Du vaska Startdrakter før jeg begynte på skolen. Stillingsbeskrivelsen handlet om alt fra møkkete drakter til elleville jubelscener. Du var garantert i nærheten da Steinar Aase heada inn seiersmålet, da Matta storspilte og skapte liv og røre, Eftevaag ble tatt ut på landslaget, da Totto gjorde hat-trick, Atle Roar Håland retta på kapteinsbindet eller da Erik Mykland gjorde come-back. Du nøt Bolanós sin magiske volley etter Borgersens presise langpasning og Strømstad sine finter. Du var der da vi opplevde det femtende tapet på rad. Tenk på Stokkeliens saksespark, da Opdal snudde seg i lufta, Ajers debut, Hulsker og Årst sine avgjørende og kliniske scoringer og Jespers frispark-mål. Tigerberget og Londsia. Du har elsket alt sammen.

Det vakreste var kanskje da du felte en tåre på Lundsbrua etter Starts elleville opphenting på Åråsen, eller da du tok imot Heltane etter bragden på Bislett. Du har opplevd så mye, mye mer, og du elsker å feire både på sidelinja, med Terje og lede an seiersrop i garderoben. For nøyaktig 30 år siden kom Rosenborg til byen. Jeg gikk på kamp og ble Startsupporter. Mot Bodø/Glimt kan vi få en overraskelse igjen, og kanskje en ny østlending blir innlemmet i Startfamilien!

Varme klemmer og optimisme

Kjære Kai. Takk for lune smil og all god hjelp. Du møter mennesker med en bamseklem og optimisme, og ordner opp i det som skal til før hver eneste trening og hver eneste kamp. Jeg har mange ganger drømt om å ha deg her hjemme på Strai én uke for å holde plenen fin, holde i orden det gamle huset fra 1959 og gi oss trua på seier her hjemme hver eneste dag. 
Du tror alltid på seier, Kai. Alltid. Det er så befriende! Det er ingen jeg unner mer en cupfinale på Ullevål eller et nytt seriegull. Tenk at én dag så vil det skje! Med laget og klubben som ligger tett inntil hjertet ditt. Men tenk også på alt du har fått. Livet ditt er som en gul og svart historiebok, og i dag istemmer hele Fotball-Norge en hyllest til helten og altmuligmannen fra Start og Sørlandet.  

Altmuligmann

Jeg glemmer aldri den augustdagen i 2010, da du måtte hente skiftenøkkelen på verkstedet og skru på en gammel, dau Marna i Marviga. Vi skulle spille inn en scene til hymnevideoen, Heltane fra Sørlandet, og allerede da var du selvskreven til å ta imot sjekta. Men da den vakre sjekta til Harald Arntsen ikke ville mer, så fiksa du først motoren før du tok imot både trossa og sangeren og supporteren Martin Wikstøl på land ved det som da het Sør Arena. Du har sunget Starthymnen, nynnet med på hver eneste lydprøve sammen med Ivar og Bjørn Ole, og sunget sammen med Paul Richardsen ved et par anledninger. Sammen med den velrenommerte gruppa «Ni liv» ga du hele arenaen en minnerik opplevelse. Du synger fortsatt på strofer fra Startkassetten, refrenget på «Elleve mann» og du nynner på «Londsia» hver eneste gang du tar fatt på hjemveien. 

Takk

Kjære Kai. Takk! Ta med en varm klem fra alle oss hjem til familien din. Alle vet at du også trengte litt trøst da tapsrekka ble for lang eller da klubben var praktisk talt konk. Nå tar Terje over det praktiske og da skjønner vi at alt er i trygge hender.
Vi er optimister du og jeg, og vi kan drømme om at Karadas allerede har starta på den samme veien som Knutsen og onsdagens motstander, Bodø/Glimt, ferdes på.

54 år er lenge. Jeg håper du tar vare på alle de gode minnene.  Du betyr mye for veldig mange!

Vi sees!

Tekst: Andre Vaaler