VAR-hjemme
Andre Vaaler blogger om VARs inntog i hjemmet, VM-sommeren og forventningene til høsten.
Det er lørdag ettermiddag i Krigen på Strai, og fruen står med begge hendene godt plantet i sida helt øverst på trappa med et blikk som kan drepe. Hun er lydløs, og roper ikke som hun kunne gjøre da guttene var små og kaoset var større enn det er nå.
Tausheten er skremmende, samtidig som den gir håp. Til min store overraskelse viser hun plutselig VAR-tegnet.
Begge pekefingrene peker mot meg. De samler seg rett fram mot midten før de begynner på firkanten. Hun har bestilt noe som kalles ”VAR-hjemme”. En ordning som kan kobles til alarmen, og nå har et av kameraene til alarmen, som vi installerte etter den store dugnadsfesten i 2015, sett noe som ikke tåler dagens lys. Kameraet i stua har tydeligvis oppdaget noe jeg eller hun har sagt eller gjort, og alarmen og den blinkende firkanten på displayet i gangen er klinkende klar.
Jeg sparker lett i singelen og skjønner at det blir samling i TV-stua. VAR har inntatt hjemmebanen i Straiskleiva 38.
Ferien er på overtid nå, og tilleggsminutter er alltid hektiske. Vi går rett på mål, slår lange pasninger. Det er til tider dramatikk, redninger på streken og drøying av tida.
Det var nok det som gjorde at vi rotet oss opp i en meningsløs diskusjon som endte med en krangel. Jeg ropte noe ufint, mistet det rett og slett et øyeblikk, og gikk med raske skritt mot utgangsdøra før jeg smalt den irritert igjen. Nå går jeg feriefurten utenfor garasjen mens VAR-lampene blinker i hele Krigen.
Jeg skjønner at det hele var en tullete diskusjon, men jeg rister sakte på hodet og mener hardnakket at det var hun som satt i gang det hele.
Stoltheten roper: ”Ikke gi deg nå! Ikke gi deg!”
Vi setter oss foran TV-skjermen, og uansett om jeg mener det var hun som slengte en sur kommentar først, så betyr det ingen verdens ting når hun bestemt trykker på knappen ”VAR det deg eller meg”.
Men det viser seg at det slett ikke var noe utsagn som utløste alarmen. Det utsagnet fanget ikke systemet opp. Det vi begge ser er et bilde- og videobevis på at støvsugeren bare ble satt i gang og ble liggende på stuegulvet uten å bli benyttet i 32 minutter under Starts LIVE-sending. Hun ser på meg med overbærende øyne der jeg koser vettet av meg med Jesper Mathisen, Roy Emanuelsen og Ole Gerhard Sørensen i fri dressur mens støvsugeren går for full maskin ved siden av.
Jeg erkjenner alt sammen, hun nullstiller displayet og vi kommer oss videre.
Er det slik vi vil ha det?
Det hele begynte i VM i Russland. VAR eller Video Assistant Referee fikk sin debut. Noen elsker det mens andre hater det. Jeg satt på en café i Paris da dommeren i finalen mellom Frankrike og Kroatia stod bredbent foran tv-skjermen og kanskje avgjorde finalen der og da. VAR-jubelen var kanskje den aller villeste.
Når får vi VAR i Eliteserien?
Tenk om VAR etter hvert innføres i 5. divisjon med en enkelt skjerm i klubbhuset. Linjedommeren løper inn i klubbhuset etter et signal på mobilen og tar avgjørelsen. Kampene tar over to timer. Til slutt går strømmen og VAR-skjermen blir svart.
Overskriften i Fædrelandsvennen blir: ”Dommeren dømte en tvilsom straffe helt på egen hånd!” Tenk på det!
VAR eller ikke-VAR. Vi har nettopp fordøyd et uforglemmelig fotball-VM, og allerede på mandag fortsetter Eliteserien med en ufattelig spennende kamp mot Brann borte. Selv om bautaen, Roy Emanuelsen, trapper ned, så håper jeg på en trygg plassering og marginer og dyktighet nok til for første gang å farge Ullevaal gult og svart. Selv om jeg er optimist, så mener jeg at dette er bunnsolid Rekdal-realisme.
…og får du tilbud om å legge inn VAR-hjemme, synes jeg dere først skal kjøle dere ned med no kaldt og prøve å bli enige på gamle-måten.
Heia Start!
André