Tettsittende drakter og smittende humør
Regndråpene danser mellom lyskasterne, spenningen er til å ta og føle på, og tre utrolig viktige poeng vinker til oss alle. Blogg
Det er ti minutter til kampstart på Sparebanken Sør Arena.
Siden våren 2009 har hymnesangere vandret ut på arenaen til Annbjørg Liens vakre forspill. Her har Bjøro Håland, Erlend Ropstad, Kai Eriksen og resten av byens sangfugler ikledd seg Startdrakta, renset strupen og gitt alt for laget og klubben i minuttene før kampstart.
Mot Ranheim står 34 mannskor-sangere andektig ved spillertunnelen. De vet at en god og kraftfull hymne må til for å sette den riktige stemningen, og de vet at de alltid leverer!
Ja, helt inneklemt bak bua til fjerdedommeren er de klare for å gi alt på ”Heltane fra Sørlandet.” I tettsittende drakter og med et smittende humør speider de hele tiden etter klarsignalet fra dirigent Kirkhus. Draktene blir trangere og trangere for hvert år som går, og Sparebanken Sør-reklamen på magen har fått en helt annen form enn banken ønsket da de tegnet kontrakten med Start for noen år siden.
For noen drar litt på et bein, andre sliter med blodtrykket, mens de fleste både ser og hører dårligere. Men humøret er om mulig enda bedre enn da ballongene gikk til værs i 2007, da Rune Andersen sang ”Elleve mann” og Gaasehud koret på plattformen. Vi husker alle da Ygor reddet det ene poenget for et fullsatt Sør Arena.
En Ranheim-leder skjønner at denne kampen blir en nærmest umulig oppgave og leter etter noe å formidle i bortegarderoben de siste minuttene før innmarsj. Noe som kan skape vinnervilje og håp.
Det er da det skjer:
Han peker på et par av bassene der Sparebanken Sør logoen er sprengt nærmest til bristepunktet, mens han smiler og sier høyt til seg selv og omgivelsene noe som lignet på dette:
”Ja, her bør det verra muligheta!”
Han haster inn i garderoben og sier kanskje no sånt:
”Startguttan har nok itj trænt på leng. Det e no itj berre makrell i restauranten på arenaen. Det va itj noen som itj dro på et bein. Vi tar dæm lætt sjø!"
Men vi i Gaasehud er profesjonelle, vi lar oss ikke knekke av en trøndersk misforståelse av den hysteriske arten. Vi marsjerer ut og synger kanskje vakrere enn noen gang; dette koret som har blitt en stor kameratgjeng, som har fulgt Start i en årrekke og som synger med hjertet langt utenpå drakta. Til og med Lars-Jørgen Salvesen kaster seg med i firstemtheten denne oktoberkvelden, og følelsen av å legge alt til rette, gjøre alt klart til kampstart brer seg ut til blodfansen på tribunene.
Og ja. Ranheim fikk en knallstart på kampen. De ble kanskje tent av den siste pep-talken og ville gjøre kort prosess, men da Håkon Opdal reddet Ranheim-sjansen på 0-2, så var det som om hele himmelhvelvingen smilte til oss, trønderbartene ble tandre og livløse, og vinnerviljen favnet hele Sør Arena. Etter hvert var det bare ett lag på banen.
Ranheim ble plutselig like slitne som Gaasehud kan være etter en øvelseshelg til Skagen, og med Vorthoren og Skålevik i scoringshumør, og et lag som hele tiden jobbet knallhardt for hverandre, var det ingen tvil utover i andre omgang.
Et bydelslag fra Trondheim skal aldri mer få slippe til på Sparebanken Sør Arena. Kan vi ikke være enige om det?! Nå skal vi manne oss opp til å møte storebrødrene Troillungan. Nye hymnesangere vil trippe utålmodig på sidelinja.
…og det er garantert ikke siste gang at en trønder bommer på uttalelsene i spillertunnelen.
Men undervurder aldri en i gult og svart. Samme hvor trang drakta er. Om de synger eller om de spiller på laget. De er alle heltane fra Sørlandet!
Heia Start!
André
