På bortekamp i 1923

Denne beskrivelsen av en bortetur er å finne i jubileumsnummert til "Starteren" fra 1955 og  er ført i pennen av Anders Sørlie.

Sørlie var født i 1902, og var keeper eller målmann som det vel da het, i 10 sesonger. Det sies at han sammen med Roy Amundsen er den yngste keeper som har debutert for Start, 17 år gammel. Sørlie var for øvrig formann i to år og har også vært leder av Seniorraadet. Han ble tildelt gullmerket i 1965. Han døde i 1977, 75 år gammel.

Så tiil historien som handler om en reise til en bortekamp mot Flekkefjord , ca 1923:

«Vi startet fra Torvet kl 6 søndag morgen, 15 mann instablet i en 1,5 tonns lastebil med benk-arrangement på langs av bilen. Vi satt front mot hverandre kne mot kne, med stadige hodesvingninger til høyre og venstre . Det var første gang for oss alle at vi skulle på så lang tur i bil.

Turen ble lang og tung. Da vi var kommet over ferjestedet ved Holmen i Søgne, tittet sjåføren oppover bakkene og gjorde sine beregninger. Vi prøver å komme opp, sa han, 4 mann kan sitte på , resten må gå opp !.

Det var veldig moro til å begynne med , vi lurte oss også til å henge på. Bilen stønnet og kokte. Vi hadde ingen vanskeligheter med å følge den opp bakkene. Slik fortsatte det med på-og avstigninger til vi var kommet fram til Øye, ca. 11 mil. Av den tilbakelagte strekningen hadde vi sikkert gått 1,5 mil til fots denne formiddagen.

På Øye skulle vi forlate bilen og gå over i ei motorskøyte som skulle bringe oss videre til Flekkefjord. Denne uteble, isteden lå der telefonbeskjed, om vi ville forsøke å komme, så fikk vi bruke beina de siste 3 milene. Hadde vi ikke hatt bilen , så hadde det vært mye lettere.

Vi kom til Flekkefjord kl. 2 om ettermiddagen etter en gjennomsnitts hastighet på 18 km i timen !

Vel, så til kampen, den skulle spilles kl. 4. Det var ganske forfriskende å komme i fotballtøyet. Støle og stive etter vandringen på landeveien var vi mer og mindre alle. Hadde vi om formiddagen løpet etter en tom bil, skulle vinne til med en ball med sprett i, og helst få den plassert den der som motparten nødig vil ha den.

Begge lag var besjelet av en voldsom seiersvilje. Jeg husker godt motpartens gå-på-humør, det var som 11 gutter av samme familie som kjempet for familiens ære. Første omgang var resultatet 0-0. Men etter pause vil jeg si det var oss som kjempet og resultatet uteble ikke. Da fløyten gikk for full tid var resultatet 7-2 i Starts favør. Om kvelden var det arrangert fest på banklokalet. Vi var innbudt her og hadde det hyggelig.

Vi starter på hjemturen kl. 3 natt, over med bilen fra Flekkefjord til Øye, der hadde , ble det opplyst, kjørt en bil over uken før, så vi kunne bare følge hjulsporene!

En bil skulle bli sendt oss imøte fra Flekkefjord, for å åpne og lukke kugrindene for oss, og turen videre artet seg på samme måte som bortturen, bare i motsatt retning».

Slik var det altså å reise til Flekkefjord i 1920-årene